Er ECB imot Bitcoin?
Svaret ser ut til å være et klart "Ja", men det kan være mer bak det. Et av de største tapene i kryptovalutahistorien var et resultat av kollapsen av FTX-børsen, som en gang hadde en verdi på 32 milliarder dollar. Tidspunktet for ECBs kommentarer er betydelig, spesielt med den amerikanske sentralbankens renteøkninger som bidrar til markedets nedgang i år.
ECB er ikke den eneste betydelige finansinstitusjonen som har vist skepsis til digitale valutaer. Fallet til FTX har fått politikere og regulatorer over hele verden til å revurdere deres syn på kryptovalutaer. Det er gjort forsøk på å normalisere kryptobruken etter oksemarkedet i 2021, som så enestående adopsjonsnivåer. Myndighetene har imidlertid uttrykt bekymring for at Bitcoin (og kryptovalutaer generelt) kan erodere offentlig tillit til tradisjonelle finansinstitusjoner.
Hvorfor DeFi representerer en trussel mot sentralbanker
Desentralisert finans (DeFi) skiller seg ut fra tradisjonell finans på flere måter, inkludert fokuset på åpenhet, komponerbarhet, bruk av kryptoaktiva og desentralisert styring. Brukere innenfor DeFi-nettverket administrere sine digitale valutaer direkte, uten behov for mellommenn eller depotmottakere. Automatiserte regler og kode erstatter sentraliserte mellomledd, og sikrer tillit til systemet. Transaksjoner utføres via smarte kontrakter som følger et sett med forhåndsdefinerte regler, med minimal menneskelig involvering.
DeFis sentrale finansielle produkter er desentraliserte alternativer til konvensjonelle banktjenester, men innenfor kryptoaktiva-området. De mest kjente DeFi-applikasjonene tilbyr tjenester som kryptolån, hvor kryptoaktiva brukes som sikkerhet, eller muliggjør automatisert valutahandel innenfor likviditetspooler som inneholder kryptoaktiva. Det er lett å forstå hvorfor tradisjonelle banker ser på disse konseptene som en direkte trussel mot deres etablerte monopol.
Fordeler og ulemper med defi- og kryptovalutaforskrifter
Regulering i kryptovalutamarkedene har vist seg gunstig ved å øke investortilliten, tiltrekke mer kapital inn i sektoren, fremme innovasjon og redusere svindelaktiviteter. Selv om ikke alle er overbevist, kan dette også gjelde DeFi, og både fortrolighet og forståelse kan være nøkkelfaktorer i den bredere bruken.
Å tvinge forskrifter om DeFi er kanskje ikke den mest effektive løsningen. Likevel er det å bruke eksisterende regelverk på menneskeskapt kode, som smarte kontrakter en ekstremt utfordrende oppgave, da tradisjonelle regler vanligvis gjelder transaksjoner som involverer mennesker. Prinsippene bak disse kodene kan imidlertid brukes til å etablere regulatoriske standarder.
Dette kan innebære å lage kapitalgrenser og risikostyringssystemer for private operatører i DeFi-området. Denne tilnærmingen går imidlertid i strid med kjerneprinsippet om desentralisering, og krever en samarbeidende tankegang fra både DeFi-fellesskapet og regulatorer, med fokus på innovasjon.
ECBs kamp mot krypto: A Final Take
DeFi og kryptovalutaer har lenge møtt tilbakeslag fra reguleringsorganer som har som mål å innføre flere lover i det digitale finanslandskapet. Strengere reguleringer kan tiltrekke flere investorer inn i kryptomarkedet ved å skape tillit til finansielle systemer som beskytter investeringene deres. Dette er ikke et svart-hvitt-problem, men et som involverer nyansering. Uansett, krypto er kommet for å bli, og det tradisjonelle finansielle systemet må tilpasse seg eller risikere å bli etterlatt.
