Utkastet til forordning søker å utvide rammeverket for anti-hvitvasking (AML) og økonomisk kriminalitet ved å kreve at kryptovalutafirmaer samler inn og deler transaksjonsdata. Dette forstyrrer anonymiteten som har vært sentral i kryptoøkosystemet. Coinbase, en stor børs, advarte tidligere om at slike tiltak kan kvele innovasjon, mens juridiske eksperter fremhevet potensielle utfordringer for brudd på personvernet i EU-domstolene.
Undersøker nøkkelelementene i den nye forskriften
Komiteen for økonomiske og monetære saker (ECON) og komiteen for borgerlige friheter (LIBE) stemte overveldende for forslaget, med 93 stemmer for, 14 mot og 14 avholdende. Forordningen ble introdusert av EU-kommisjonen for over et år siden, og krever at børser skal få tilgang til, lagre og dele data om digitale aktivaoverføringer. Både avsendere og mottakere vil nå kunne spores, og relevante myndigheter har tilgang til denne informasjonen.
Komiteene foreslår også å opprette et offentlig register, administrert av European Banking Authority, for å liste leverandører av kryptoaktivetjenester som anses å ha høy risiko for hvitvasking eller kriminelle aktiviteter. Ikke-kompatible leverandører vil også bli inkludert. Lovverket gir disse leverandørene mandat til å verifisere overføringskilder og sikre overholdelse av AML-protokoller. CryptoChipy spår at disse tiltakene kan positivt påvirke verdien av store kryptovalutaer som Bitcoin (BTC) og Ether (ETH) på lang sikt.
Forskriftens potensielle virkninger
Ernest Urtasun, en lovgiver i det spanske miljøpartiet, spilte en sentral rolle i å presse frem forslaget. Han skisserte flere forventede fordeler:
- Tilrettelegge for identifisering og rapportering av mistenkelige transaksjoner.
- Muliggjør frysing av ulovlige digitale eiendeler.
- Avskrekke transaksjoner med høy verdi.
Opprinnelig målrettet regelen overføringer som oversteg €1,000. Fjerning av denne terskelen betyr imidlertid at alle transaksjoner, uavhengig av verdi, nå er underlagt sporbarhetskrav. Urtasun understreket at fritak for mindre transaksjoner ville skape smutthull for unndragelse. Han bemerket at selv overføringer av lav verdi kan knyttes til ulovlige aktiviteter.
Forslaget tar også sikte på å fase ut uvertsbaserte lommebøker som brukes av enkeltpersoner, samtidig som støtten for børsbaserte lommebøker opprettholdes. Personer med vertsbaserte lommebøker må dokumentere og rapportere transaksjoner som overstiger €1,000 XNUMX til relevante myndigheter.
Link til sanksjoner og bruk av kryptovaluta
Medordfører Eero Heinäluoma fremhevet relevansen av forslaget i lys av sanksjoner mot Russland etter invasjonen av Ukraina. Disse sanksjonene har rettet seg mot russiske tjenestemenn og oligarker, noe som vekker bekymring for at kryptovalutaer kan brukes for å unngå restriksjoner. Rubelens nedgang står i kontrast til økende kryptoadopsjon, noe som ytterligere understreker disse bekymringene.
Neste trinn for regulering av kryptovaluta i EU
Europaparlamentet vil holde en plenumsavstemning om forslaget, hvoretter trilogforhandlinger mellom parlamentet, kommisjonen og rådet vil starte.
Reaksjonene fra kryptoindustrien har vært blandede. Patrick Hansen, strategisjef i Unstoppable Finance, beskrev forslaget som problematisk, men understreket at kampen ikke er over. Han kritiserte de nye rapporteringskravene, og advarte om at de kunne lage "personlige data honningpotter" som er sårbare for hacking. Etter avstemningen falt Bitcoins pris 2 %, fra $47,500 til $46,400.
