PayPal og feilinformasjonsdebakelen
PayPal utløste kontrovers med en policyoppdatering i oktober, som forbød tjenestene deres å bli brukt til "feilinformasjonsaktiviteter". Oppdateringen sa at brukere ville møte en bot på 2,500 dollar for brudd, med virkning fra 3. november. Dette utløste tilbakeslag, får PayPals aksjer til å falle med nesten 6 %.
Politikken fikk kritikk fra tidligere PayPal-president David Marcus, som kalte den «galskap». Teslas administrerende direktør og PayPal-medgründer Elon Musk gjentok hans følelser, og svarte "Agreed" på Twitter.
Etter offentlig ramaskrik klargjorde PayPal at feilinformasjonsklausulen var en feil og ba om unnskyldning og sa at den aldri var ment å være en del av policyen. Denne hendelsen understreker viktigheten av sensurbestandige systemer. Mange henvender seg til krypto ikke bare som en betalingsmetode eller verdibutikk, men som en måte å motvirke den økende kontrollen fra Big Tech og andre enheter.
Bitcoin som et verktøy mot undertrykkelse
Bitcoins investeringsappell ligger i dens doble rolle som en finansiell eiendel og et verktøy for sensurmotstand. Adopsjonen vokser i fremvoksende markeder, hvor det tilbyr et alternativ til tradisjonelle finansielle systemer som regjeringer kan utnytte for kontroll.
For eksempel, under protester i Nigeria mot SARS-politienheten, regjeringen fryste protestsupporternes bankkontoer. På samme måte ble økonomisk sensur utplassert under Canadas lastebil-protester. Bitcoin og andre kryptovalutaer gjorde det mulig for demonstranter å samle inn penger til tross for disse restriksjonene. Hviterussiske protester mot Alexander Lukashenkos regime fikk den ideelle organisasjonen BYSOL til å samle inn over 2 millioner dollar i Bitcoin i løpet av en måned. I et annet tilfelle samlet den russiske opposisjonslederen Alexei Navalnyj 300,000 2021 dollar i Bitcoin tidlig i XNUMX.
Utover politiske bevegelser, gir Bitcoin en livline i økonomier der kontanter er i ferd med å bli foreldet og tradisjonell bankvirksomhet er upålitelig.
Web3: En sensur-resistent løsning
Ettersom nettnøytraliteten er truet, overvåker myndighetene nettinnhold, og sosiale medieplattformer sensurerer brukere, den desentraliserte Web3 tilbyr et fyrtårn av håp for fri ytring.
I Kina kontrollerer myndighetene internettinfrastrukturen, og lar selektiv sensur forme fortellinger. Imidlertid vokser plattformer utenfor regjeringens rekkevidde, noe som eroderer denne kontrollen. Sosiale medier-giganter som Facebook og Twitter har også blitt kritisert for sensur, spesielt under det amerikanske valget i 2020. Selv om disse retningslinjene ofte er rettet mot å dempe feilinformasjon begrense ytringsfriheten og reise anklager om politisk skjevhet.
Web3s desentraliserte natur sikrer åpenhet og reduserer ensidig kontroll. Retningslinjer krever konsensus fra interessentene, noe som gjør sensur vanskelig. Desentraliserte apper (dApps) på Ethereum, for eksempel desentraliserte utvekslinger og krypterte meldingsapper, eksemplifiserer denne motstanden mot kontroll.
Reguleringens rolle i krypto
Regulering i krypto er et tveegget sverd. På den ene siden, det øker masseadopsjon ved å gi legitimitet og tiltrekke institusjonelle investorer. På den annen side risikerer strenge reguleringer å erodere desentralisering, som er sentralt for kryptos libertære røtter.
Mens noen ser regulering som nødvendig for vanlig aksept, er andre bekymret for at det kan undergrave selve friheten som krypto har som mål å beskytte.
